[English translation follows below]
Tittelen på dette innlegget (engelsk: «There is a troll in the words») antyder at vi bør velge ordene våre med omhu, fordi det kan være en troll i det vi sier. Men hva betyr det egentlig? I dette innlegget håper jeg å forklare en populær norsk ordtak, og samtidig gi tips til hvordan vi kan forbedre kommunikasjonen vår med hverandre.
Hvis du har hørt barnerim eller godnatthistorier da du var barn, har du sannsynligvis lært at troll var fryktelige skapninger. De var onde, stygge, grusomme, kaosets ånder, som likte å skremme og skade andre. Ikke bare det, de var også ustabile og uforutsigbare. Jo mer uskyldig offeret var, jo verre oppførte trollet seg. Noen troll sies å bo under broer, andre i fjellene. Folk unngikk disse stedene for enhver pris, akkurat som du kanskje unngår et hus i nabolaget ditt som har en ond hund. I dag har vi troll som plager og jakter på oss på nettet. Internett-troll er heller ikke vennlige mennesker. De fornærmer oss, provoserer oss, vekker hat og driver til og med noen unge mennesker til selvmord. Men troll, enten de bor i fjellene, gjemmer seg under broer eller frekventerer favorittnettstedene våre, er ikke særlig smarte. Det er mulig å overliste dem og snu bordet på dem. Trikset er å ikke falle for løgnene deres i utgangspunktet.
Troll utgjør en viktig del av den norrøne folklore og mytologi. De nevnes første gang i Edda-diktene (f.eks. «Völuspá», Seerskenes profeti) som dukket opp mellom det niende og tolvte århundre, selv om den folkelige troen på troll kan være eldre enn det. Trollenes utseende varierte noe fra land til land, men i Norges kuperte landskap var trollene en integrert del av de høye, klippefylte hulene og fjellene i dette vakre landet. Felles for alle troll var forestillingen om at de fryktet kristendommen (for eksempel kors og kirkeklokker) og at de ble til stein i sollys. Med andre ord var de, i likhet med andre onde skapninger i folketroen, som vampyrer og varulver, nattens skapninger. Noen ser på dem som elementære ånder som ild og vind, kjempene (jötnar) eller orger (som fjellet Eiger i Europa kan ha fått navnet sitt fra).
“Det går troll i ord” (there are trolls in words) suggests that sentences can be ambiguous or have double meanings. Det norske uttrykket «Det går troll i ord» antyder at setninger kan være tvetydige eller ha dobbelt betydning. Jeg har brukt mye tid på å undervise i nettkurs, rette oppgaver og kommunisere med studentene mine. Noen ganger har studentene problemer med å forstå meg ut fra det jeg skriver, fordi de ikke kan se meg og bedømme følelsene mine, som ofte er viktige for å bli forstått. I den dype sørstaten i USA kan en setning på tre ord, «Bless your soul», bety dyp takknemlighet fra noen, eller det kan bety «Ikke plag meg mer». I områder hvor troll bodde under broer, gjorde de det til en regel å gjemme seg stille når en intetanende person nærmet seg. Dette var for å plutselig overfalle eller rane folk. I siste øyeblikk dukket trollet opp med et høyt rop og blokkerte reisendes fluktvei. I Norge kan du vandre langt opp i fjellet, bare for å innse i siste øyeblikk at det faktisk er et troll og ikke et fjell. Da er det for sent å flykte.
Det ligger også kraft i våre ord. Når jeg forteller folk om Jesus, og om Guds ønske om å tilgi oss og om Hans kjærlighet til oss, siterer jeg ofte et eller to vers fra Bibelen. Det er fordi det ligger kraft i Guds ord. Forfatteren av Hebreerbrevet skriver: «For Guds ord er levende og virksomt. Det er skarpere enn noe tveegget sverd, det trenger inn til å skille mellom sjel og ånd, mellom ledd og marg, og det dømmer hjertets tanker og holdninger.» Jeg kan, og gjør det også av og til, snakke rundt noen vers, legge til mine egne kommentarer og tolkninger, erstatte kongelig engelsk med moderne slang og så videre. Etter min erfaring er dette akseptabelt så lenge man ikke overdriver. Ellers er det bare skyggeboksing. Hvis jeg merker at jeg har å gjøre med en indre kamp hos personen jeg snakker med, eller jeg føler nærværet av Den Hellige Ånd, er jeg mer tilbøyelig til å bruke de ordene som David eller Jesaja brukte på sin tid, eller som Jesus og apostlene brukte århundrer senere. Jeg stoler på at Guds ord er sant og vil oppnå det formålet det er ment å oppnå.
Et annet poeng er at det er umulig å «glemme» et ord. Jeg har sett mennesker som selv lider, bruke ord for å såre dem som elsker dem, slik at de også skal føle smerte. Jeg kjenner en mor som kalte sønnen sin «drittsekk» hele livet (og han var i slutten av trettiårene da jeg kjente ham). Dette er ikke en god idé. Foreldre bør aldri si til barna sine «Jeg hater deg» eller «Jeg er lei for at du ble født». Og barn sier også noen ganger sårende og beklagelige ting til foreldrene sine.
Så er det løgnens makt. En falsk anklage kanskje? Vi har alle opplevd dette i livet vårt, eller vil oppleve det hvis vi lever lenge nok. Jeg kjente en fantastisk mann i syttiårene som elsket barn. Han satt på gulvet i kirken og lekte med dem, hoppet dem på kneet og løftet dem opp i luften sammen med foreldrene mens de ventet på at middagen skulle serveres. Barna lo og skrek av glede. De voksne så på og smilte. Så en dag ropte en heksete, plaget kvinne: «Slutt å forgripe deg på de små barna! La dem være i fred!» Ingenting kunne vært lenger fra sannheten når det gjaldt hans motiver og handlinger. Men etter det utbruddet lekte han aldri med barna igjen, og de andre voksne mistet også litt av sin takknemlighet for hans gode karakter. Denne milde sjelen hadde blitt angrepet av en svertekamp-troll, og noe av sverta hadde tydeligvis festet seg.
Troll er svikefulle og listige, akkurat som Satan. Husker du hvordan slangen forvrengte Guds ord da den snakket til Eva i Edens hage? Og da Jesus ble fristet i ørkenen, misbrukte Satan Guds ord til Jesus? Noen ganger i en rettssal vil en aktor eller forsvarer plage et vitne for å forvirre dem eller få dem til å si noe feil.
Andre ganger kan ord tas ut av sammenhengen, noe som endrer betydningen fullstendig.
I dag har vi en forferdelig situasjon på høyeste nivå i den amerikanske regjeringen, hvor folk kommer med onde og sårende fornærmelser mot mennesker som er annerledes enn dem selv. Hvis du for eksempel ikke tror det samme som våre ledere, er du en forræder som hater dette landet. Hvis du er kvinne, er du muligens en ekkel person som bør bli gravid og få barn. Hvis du har brun hud, har du kanskje rømt fra et fengsel eller en psykiatrisk institusjon i et annet land og sneket deg inn i USA mens myndighetene ikke så på. Du kan være en farlig morder eller voldtektsmann. Patriotiske amerikanere bør være mistenksomme overfor deg. Kanskje til og med anmelde deg. Hvis du er asiat, kan du meget vel være en kinesisk spion. Hvis du er en svart amerikaner, lurer folk på hvordan du fikk jobben din. Du tror kanskje det er fordi du gikk på universitetet og jobbet tolv timer om dagen, seks dager i uken. Men mange mennesker med røde hatter i samfunnet vårt vil kanskje si at du egentlig ble ansatt på grunn av likestilling eller positiv diskriminering, og at du bør få sparken. Hvis du er muslim, er du sannsynligvis antisemitt, og hvis du ikke er statsborger, kan du bli utvist, og så videre.
Alle i USA bør være klar over konsekvensene av å bruke ord på en uansvarlig måte. Slike ord har såret Amerikas venner, land som Canada, Danmark og Ukraina, som aldri har sagt et vondt ord om oss. Gjennom hele menneskehetens historie har det vært ført kriger på grunn av uforsiktige kommentarer, fornærmelser eller løgner. Selv i dag driver disse hensynsløse ordene oss fra hverandre. Fortell meg at dette ikke er verk av noen troll.
Om det onde seirer over det gode, avhenger delvis av deg og din vilje til å stå fast for det som er rett og sant. Måtte Gud styrke deg i denne oppgaven.
The title of this post (English: “There is a troll in the words”) suggests that we should choose our words carefully, because there may be a troll in what we say. But what exactly does that mean? In this post I hope to explain a popular Norwegian maxim while in the process, I hope to offer tips to improve our comunication with each other.
If you’ve heard any nursery rhymes or bedtime stories when you were a child, you likely learned that trolls were horrible creatures. They were evil, hideous, cruel, spirits of chaos, taking pleasure in causing fear and harm to others. Not only that, they were volatile and unpredictable. The more innocent the victim, the worse the troll would behave. Some trolls were said to live under bridges, and others in the mountains. People would avoid these places at all costs, even as you might avoid a house in your neighborhood that has a vicious dog. Today, we have trolls that pester and prey on us online. Internet trolls are not friendly people either. They insult us, provoke us, stir up hatred and even drive some young people to suicide. But trolls, whether they live in the mountains, hide under bridges or frequent our favorite websites are not very bright. It is possible to outwit them and turn the tables on them. The trick is not to fall for their lies in the first place.
Trolls form an important part of the bestiary of Norse folklore and myth. They are first mentioned in the Edda Poems (e.g. “Völuspá,” The Prophecy of the Seeress) that appeared between the ninth and twelfth centuries, though the popular belief in trolls may easily predate that. The appearance of the trolls differed somewhat from country-to-country, but in the rugged topography of Norway, trolls were part and parcel to the lofty, craggy caves and cliffs of that beautiful country. Common to all trolls was the notion that they feared Christianity (such as crosses and the ringing of church bells) and they turned to stone in the light of sun. In other words, like other nefarious creatures in folklore such as vampires and werewolves, they were creatures of the night. Some people see them as elemental spirits like fire and wind, giants (the Jötnar) or orges (from whom the Eiger mountain in Europe may have received its name.)
The Norwegian saying “Det går troll I ord” suggests that sentences can be ambiguous, or have double-meanings. I have spent a lot of time teaching online courses, grading papers and communicating with my students. Sometimes, a student has trouble understanding me simply on the basis of only what I am writing, because they cannot see me and judge my affect which often is important to be clearly understood. In the deep South of the U.S., a three-word sentence “Bless your soul” may indicate profound appreciation from someone or it may mean “Don’t bother me anymore.” In areas where trolls lived under bridges, they made it a point to quietly hide when an unsuspecting person approached. This was in order to suddenly accost or rob people. At the last moment, the troll would pop out with a loud cry, blocking the traveler’s means of escape. In Norway, you might hike a long way to a mountain, only to realize at the last moment that it is actually a troll and not a mountain at all. By that point, it is too late to escape.
There is also a power in our words. When I tell people about Jesus, and God’s desire to forgive us and His love for us, I frequently quote a Bible verse or two. This is because there is power in God’s word. The author of the book of Hebrews writes: “For the word of God is alive and active. Sharper than any double-edged sword, it penetrates even to dividing soul and spirit, joints and marrow; it judges the thoughts and attitudes of the heart.” I can and sometimes do talk around some verses, adding my own commentary and interpretation, substituting contemporary slang for the King’s English and so on. In my experience, this is acceptable as long as you don’t overdo it. Otherwise, you are just shadow boxing. If I perceive I am dealing with some inner struggle within the person I am talking to, or I sense the presence of the Holy Spirit, then I am more likely to use the very words that David or Isaiah used in their day, or that Jesus and the Apostles used centuries later. I trust that the Word of God is true and will accomplish whatever purpose it is intended to accomplish.
Another point is that it is impossible to “unhear” a word. I’ve watched people who themselves are hurting within use words to hurt those who love them so that they may feel pain as well. I know of a mother who called her son a “bastard” his entire life (and he was in his late thirties when I knew him. This is not a good idea. Parents should never say to their children “I hate you” or “I’m sorry you were ever born.” And children sometimes say hurtful and regrettable things to their parents as well.
Then, there is the power of the lie. A false accusation perhaps? We have all experienced this in our lives or will if we live long enough. I knew of a wonderful seventy-something year-old-man who loved children. He would sit on the floor of the church narthex and play with them, bounce them on his knee, lift them up into the air in the company of their parents while waiting for the midweek dinner to be served. The children laughed and squealed in delight. The adults watched and smiled. Then, one day, this witchy, troubled woman yelled out “Stop molesting those young children! Leave them alone!” Nothing could be farther from the truth as far as his motives and actions were concerned. But after that outburst, he never played with the children again and the other adults lost a bit of their appreciation of his good character as well. This gentle soul had been attacked by a mudslinging troll, and some of the mud apparently stuck.
Trolls are deceitful and tricky, even as Satan is. Remember how in the Garden of Eden the serpent twisted God’s words around when speaking to Eve? And when Jesus was tempted in the wilderness, Satan misappropriated God’s words to Jesus? Sometimes in a courtroom, a prosecutor or defense attorney will badger a witness to confuse them or get them to misspeak.
On other occasions, words can be taken out of context which completely changes their meanings,
Today, we have a horrible situation at the highest levels of our U.S. government where people are saying mean, hurtful insults at people who are different than them. For example, If you do not believe as our leaders do, you are a traitor who hates this country. If you are a woman, you are possibly a nasty person who should get pregnant and have babies. If you have brown skin, then you might have escaped from a prison or mental facility in another country and crept into the U.S. when the authorities were not watching. You may be a dangerous murderer or rapist. Patriotic Americans should be suspicious of you. Perhaps even report you. If you are Asian, you may very well be a Chinese spy. If you are a black American, people wonder how you got your job? You might think it is because you went to university, worked twelve-hour day for six days a week. But many people wearing red hats in our society might say you were really hired for equal opportunity or affirmative action reasons and should be dismissed. If you are Muslim, you are probably antisemitic and if not a citizen, you may be deported, and so on.
Everyone in the U.S. should be aware of the consequences of using words irresponsiblly. Such words have hurt America’s friends, countries like Canada, Denmark and Ukraine who never said an unbkind word about us. Wars have been waged throughout human history over careless comments, insults or lies. Even today, these reckless words are driving us apart. Tell me that this is not the work of some troll.
Whether evil prevails over good depends in part on you and your willingness to stand firm for what is right and true. May God stregthen you in this task.
